Hopp til innhold

Invers funksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En funksjon og dens inverse . Dersom , så er – for eksempel er .

En invers funksjon eller en omvendt funksjon er en funksjon som «opphever virkningen av» en annen funksjon. Mer presist uttrykt er to funksjoner f og g inverse hvis og bare hvis

og

for alle x, y i domenet til henholdsvis x og y. Vi uttrykker det inverse forholdet med:

Uttrykket må ikke forveksles med

En funksjon har en invers hvis og bare hvis den er bijektiv. Hvis den finnes, er den unik. En funksjon som har en invers, sies å være inverterbar. Begrepet «invers» ble først brukt på 1900-tallet i en tekst av James Pierpont.[1]

Egenskaper

[rediger | rediger kilde]

Definisjonsområder

[rediger | rediger kilde]

Dersom er en inverterbar funksjon med domene og kodomene , vil den inverse funksjonen av f ha domene og kodomene :

og

De sammensatte funksjonene og er like identitetsfunksjonen definert over domenet X og Y respektivt:

og

Eksistens

[rediger | rediger kilde]

En funksjon har en invers hvis og bare hvis den er bijektiv. Dette følger av at dersom den har en invers, vil den være surjektiv og injektiv:

  • Dersom har en invers , så vil for enhver , slik at , altså er f surjektiv
  • Dersom og f har en invers , så er , altså er og f er injektiv

Motsatt vil en bijektiv funksjon alltid ha en invers:

  • Dersom er bijektiv, og , vil det finnes én og bare én slik at . Altså kan man definere en funksjon slik at for enhver , som vil være en invers av f.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. «Earliest Known Uses of Some of the Words of Mathematics (I)». 27. august 2018. Arkivert fra originalen 17. august 2017. Besøkt 26. januar 2018.
  2. Patrick Keef, David Guichard. «4.6 Bijections and Inverse Functions». Besøkt 26. januar 2018.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]